Utøya er en viktig arena for kampen mot ekstremisme. Utøyas samtaleserie Fokus: Ekstremisme retter søkelyset mot ulike samfunnsområder og aktører med erfaringer fra møter med ekstremistiske holdninger og handlinger.
Sammen med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) arrangerte nylig Utøya seminaret Religion og ekstremisme på Utøya. Det ble et sterkt møte mellom nasjonale og internasjonale eksperter, representanter og ledere fra en rekke ulike tros- og livssynssamfunn, forskere, undervisere, politiets forebyggende kontakter, PST, kommuneansatte og andre aktører fra forebyggingsarbeid mot ekstremisme.
Samtalen ble innledet av at direktør Alice Greenwald og visedirektør Cliff Chanin fra 9/11 Memorial Museum i New York, som delte refleksjoner rundt håndtering av religiøs ekstremisme fra et globalt perspektiv. Alice og Cliff er internasjonalt anerkjente autoriteter på feltet og har samarbeidet tett med Utøya i mange år.
Videre presenterte forsker ved C-REX, Cathrine Thorleifsson hvordan ekstremisme som et fenomen forstås i dag, dens omfang, og hvordan høyreekstreme i større grad misbruker kristendommen for å promotere sin ideologi.
“Mitt møte med terroristen” – hvordan møte det ekstreme?
For å forstå hvordan man kan møte og konfrontere ekstreme holdninger i førstelinjen hadde et bredt panel takket ja til å dele sine erfaringer som henholdsvis forelder, journalist, forebyggende kontakt i kommunen og som leder for et trossamfunn. Samtalen ble ledet av dialogprest Ann Kristin Van Zijp Nilsen. Under panelsamtalen fikk man høre sterke historier og konstruktive oppfordringer i kampen mot ekstremisme.
Oussama Tlili, leder i Kongsberg moske fortalte om møtet med gjerningsmannen bak Kongsberg-drapene i oktober 2021. “Det var noe i intenst ved blikket til Espen som gjorde at jeg ikke glemmer han. Han var veldig klar på at han trengte hjelp til å formidle et “budskap” som han ikke ville si noe mer om. Det kunne jeg ikke hjelpe han med”, fortalte Tlili om møtet i moskéen i 2017.
Ellen Ihle-Hansen, mor til Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og stemor til Philip Manshaus, delte personlige refleksjoner som forelder til barn som blir radikaliserte. Hennes oppfordring til alle er å søke hjelp tidlig fra dersom man frykter at barn kan være på vei til å bli dratt inn i ekstreme miljøer. I tillegg ble det etterlyst bedre informasjon om lavterskelinstanser man kan kontakte for rådføring, ettersom direkte kontakt med politi kan oppleves som et stort og skummelt skritt å ta for foreldre. “Jeg gjør dette fordi min etterpåklokskap må bli andres klokskap,” svarte Ihle-Hansen på spørsmål om hvorfor hun valgte å stille til samtalen.
Erik Kruse, forebyggende koordinator i Fredrikstad kommune, fortalte hvordan tidlig innsats og samarbeid på tvers kan hjelpe unge mennesker ut av ekkokammer. Komplekse fenomener krever både fagkompetanse og satsning fra myndigheter for god forebygging. I en kommune som opplevde at flere lokale innbyggere reiste til Syria under krigen, har man lært hvor viktig det er å ha med “alle” når det er komplekse utfordringer man har med å gjøre. Kruse fortalte om utfordringene dette arbeidet innebærer, men viste også til eksempler på at arbeidet nytter: “Ved å simpelthen hjelpe en ung gutt å skaffe seg jobb, klarte vi å få han ut av ekstreme nettmiljøer han tidligere tilbrakte store deler av dagen i”.
Journalist Kadafi Zaman var på jobb 22.juli 2011 og har i over tjue år dekket krimsaker hvorav mange de siste årene har vært knyttet til ekstreme grupper blant både muslimer og høyreekstreme. Fellestrekkene ved personer som tilknytter seg disse er forbløffende like. Kadafi fortalte om sine mange møter med det ekstreme. Selv har han ved flere anledninger blitt utsatt for offentlig hets og hatefulle ytringer på bakgrunn av etnisitet og religion. Hør Kadafis refleksjoner om seminaret i videoen.
Vanskelige vers – fortolkning og kontekstualisering
På seminarets andre dag dykket samtalen dypere ned i religiøse skrifter som brukes til ekstremistiske formål. Hva er det ved det religiøse som kan gjøre at noen blir radikaliserte? Har religion skylda for radikaliseringen? Har dette noe med religion å gjøre i det hele tatt? Kan religion være et forebyggende verktøy mot ekstremisme? Dette er noen av spørsmålene som ble adressert.
Fire religiøse ledere delte åpent fra scenen hvordan tekster i deres egne tradisjoner kan ha radikaliserende potensiale. Samtalen ble ledet av generalsekretær i STL Ingrid Rosendorf Joys.
Fra venstre: Bhante Thero, hovedmunk fra buddhistforbundet, Steinar Ims, prest fra Mellomkirkelig råd, Senaid Kobilica Sjefsimam Bosnisk-Muslimsk Fellesskap, Michael Gritzman, styremedlem i Det Mosaiske Trossamfunn, Ingrid Rosendorf Joys, STL.
Imam Senaid Kobilica var tydelig på at det er mange vers som er skremmende, og at det er viktig å poengtere at enhver person som ønsker å forstå en tekst på en måte som kan legitimere ekstreme handlinger, vil gjøre det i henhold til sin agenda.
Tro – og livssynssamfunns rolle
Forsker ved Norce, Hilmar Mjelde presenterte forskningsfunn om tros- og livssynssamfunns rolle i radikaliserende og forebyggende arbeid mot ekstremisme. Han fortalte bl.a om hvordan moskeer i Norge ble en ressurs for myndighetene i å forebygge at fremmedkrigere reiste til Syria og om hvordan utenforskap var en underliggende faktor hos de aller fleste som reiste dit.
Gode tiltak
Som avsluttende del av seminaret belyste man gode tiltak initiert hovedsakelig av trossamfunn i det forebyggende arbeidet mot ekstremisme. Jødiske og muslimske veivisere, Dialogpilotene, Minotenk, Stiftelsen 10. august og STL fortalte om det gode og viktige arbeidet de gjør på denne fronten.
Å skape gode rom for vanskelige samtaler og møter er en viktig del av Utøyas arbeid. Da M/S Thorbjørn fraktet seminardeltagerne tilbake til landsiden, ga mange uttrykk for at dette føltes utrolig meningsfylt å ta del i og at slike kryssdisiplinære møter og tverrfaglige samtaler burde foregå mye oftere. På Utøya vil vi fortsette å legge til rette for flere gode samtaler og møter.
Samtaleserien Fokus: Ekstremisme arrangeres av Utøya og støttet av Fritt Ord.
