AUFs HJERTE

AUFs HJERTE

Siden AUF fikk Utøya i gave av LO i 1950, har Utøya vært stedet der alle landets AUFere møtes til lek og spill, politisk diskusjon, bading og allsang foran leirbålet.

Mange livslange vennskap og forhold har oppstått blant AUFere på sommerleir på Utøya. Her har man fått venner fra inn- og utland, politiske allierte og til og med en del ekteskap har oppstått som følge av møter på Utøya.

FELLESSKAP

På Utøya utformes fremtidens politikk. Hit kommer ungdom for å få utløp for sitt engasjement og for å få diskutere saker de brenner for. Forslag AUF har utarbeidet på Utøya har mange ganger resultert i å bli nasjonal politikk.

POLITISK VERKSTED

Utøya handler om samhold, solidaritet og engasjement. Her lærer man viktigheten av samhold, både i valgkamp og fotballkamp. I den årlige fotballkampen mellom AUF og AP, kommer ofte kampånd og engasjement tydelig til syne.

SAMHOLD OG KAMPÅND

Allerede 23.7.2011 sa daværende AUF-leder Eskil Pedersen at AUF skulle tilbake til Utøya. Mange AUFere har tatt del i arbeidet med å gjenreise Utøya. I 2015 var AUF tilbake på Utøya.

DEN LANGE VEIEN TILBAKE

Utøya - AUFs hjerte

Etter at AUF fikk Utøya i gave fra LO i 1950 er øyas historie beretningen om en liten øy som fikk stor betydning. I generasjoner har Utøya vært en enestående arena for unge på venstresiden som har kombinert politisk aktivisme og fritid. Gjennom politisk skolering og bevisstgjøring på utallige kurs, møter, samlinger og ikke minst tradisjonsrike pinse- og sommerleirer med opptil tusen ungdommer fra hele landet, og internasjonale gjester. Her er sentrale politiske saker og initiativ diskutert og utviklet. Statsministre, partiledere og framtredende politikere har formidlet visjoner, standpunkter og utspill. Langsiktige politiske allianser er etablert. Politiske vinder har blåst fra Utøya og ut over Norge.

Øyas kanskje viktigste misjon har vært at ungdom har fått innsikt i demokratiarbeid og økt politisk engasjement, og deretter tatt erfaringene med seg videre i livet. De røde trådene i Utøyas historie har vært ungdommelig engasjement, kultur, internasjonalisme, mangfold, toleranse og demokrati.

[ 22.juli ]

Den mørkeste dagen

Fredag 22. juli 2011 kl. 15:25 eksploderte en bombe i regjeringskvartalet i Oslo. Åtte personer ble drept. Ødeleggelsene var enorme. Senere samme dag startet andre del av angrepet, et massedrap på AUF sin sommerleir på Utøya. 564 personer befant seg på øya, de fleste medlemmer av AUF. Skytingen på øya utløste panikk. De gjemte seg inne og ute, de løp eller svømte for livet samtidig som de prøvde å hjelpe og berolige hverandre. Det regnet og var glatt, de snublet og skled i skogen og falt ned bratte skrenter mot vannet. De ringte og utvekslet meldinger med familie og venner, noen for å etterlyse hjelp, noen for å berolige, noen for å ta farvel.

Politiet arresterte gjerningsmannen på Utøya kl. 18:34. Han drepte 69 mennesker. Mange ble påført fysiske og psykiske skader for livet. En høyreekstrem norsk statsborger utførte terrorangrepene. Angrepene mot regjeringskvartalet og AUF på Utøya var politisk motiverte.

AUF kommer hjem igjen

Det var ikke gitt at AUF skulle ha sommerleir på Utøya igjen, ingenting kom av seg selv. AUF har måtte ta stilling til mange dilemmaer og vanskelige spørsmål etter 22. juli, men de har vært fast bestemt på å ikke miste Utøya som leirsted. Det har ikke vært en enkel prosess, men organisasjonen har jobbet steg for steg for å komme tilbake til Utøya.

Men hvordan legge til rette for at organisasjonen skulle komme tilbake? Hvordan balansere ulik oppfattelse av tid? Hvordan ta best mulig hensyn til også de som ikke var klare for å ha leir her igjen?

Parallelt med den fysiske gjenreisingen av Utøya ble det også lagt ned utallige timer i arbeidet internt i AUF for å gjøre organisasjonen klar til å ta Utøya i bruk igjen. AUF var sammensatt – med både overlevende etter 22. juli, gamle AUF-ere som hadde tilbragt mye av sin ungdom på øya, men ikke var der på den mørke dagen, i tillegg til mange nye med- lemmer som hverken hadde vært på sommerleir eller på Utøya noen gang. Dette gjorde at det var mange ulike hensyn å ta: noen trengte å bekjempe en frykt og traumer, andre trengte kunnskap og eierskap.

AUFs grep ble å snakke mye om Utøya, i så mange fora som mulig. Det ble arrangert åpne dager på Utøya hvor både gamle og nye AUF-ere viste besøkende rundt. Sommerleiren ble løftet frem i medlemsbladet, sentrale AUF-ere reiste rundt for å snakke om hva sommerleir på Utøya er og hvordan den fungerer. Det sentrale kontoret pusset opp Skolestua, dugnadsånden ble revitalisert. Små og store skritt ble dokumentert og formidlet.

I august 2015 var AUF tilbake på Utøya, med mer enn 1200 engasjerte leirdeltagere. Det var dobbelt så mange som i 2011. Ungdommene samlet seg for å videreføre idealene som ble angrepet 22. juli og for å vise at gjerningspersonen ikke klarte å rive ned det samfunnet vi i fellesskap har bygget opp.

Mange av de som løp for livet den 22. juli hadde nå igjen ansvaret for vaffelsalg, sportsturneringer, politiske verksteder og mye mer. De viste en nesten ufattelig motstandskraft, viljestyrke og beslutsomhet. AUF var hjemme igjen.

Når AUF nå tar Utøya i bruk igjen for sommerleir er det en øy som representerer mer enn den gjorde tidligere. Utøya er et sted for å minnes de vi mistet, det er et sted for å lære om hvordan noe slikt kunne skje, og det er et sted – slik det alltid har vært – for engasjement og demokratisk debatt.

Utøya er fortsatt AUF sitt hjerte.