VÅR FAGLIGE TILNÆRMING TIL LÆRING
Demokrativerkstedet er praktisk innrettet og legger vekt på dialogisk metode og stedsbasert læring som sentrale prinsipper. Gjennom aktiv deltakelse, inkluderende samtaler, kritisk tenkning og erfaringsdeling, og med Utøya og historien som ramme, bygger vi demokratisk kompetanse hos våre deltakere.
Vårt utgangspunkt bygger på en forståelse av at demokratiet må ivaretas kontinuerlig av hver og en av oss, særlig i en tid hvor det trues på ulike fronter, lokalt og globalt. Til det trenger vi en robust demokratisk kultur som verdsetter og fremmer demokratiske verdier. Det kan først fremmes ved at enhver forstår og føler at demokrati ikke bare er et abstrakt fenomen som styresett, men en essensiell del av hverdagen.
I Demokrativerkstedet har vi en helhetlig tilnærming til demokrati, der vi trener på å skape en demokratisk kultur. Målet er at deltakere realiserer at de er viktige for sitt samfunn, hvor de opplever at det de mener, sier og gjør betyr noe både for dem selv og de rundt dem. Hjem fra Utøya tar deltakere med seg verktøy og inspirasjon til å gjøre verden til et litt bedre sted.
Vi kaller ikke de som kommer hit for “besøkende”, men heller “deltakere” på demokrativerksted. I demokrativerkstedet reparerer vi, vedlikeholder og bygger demokrati sammen.
Utøya som sted legger grunnlaget for stedsbasert læring, der elevene får muligheten til å kontekstualisere kunnskapen om terrorangrepet 22. juli og viktigheten av å bygge demokratisk kultur. Stedsbasert læring gir muligheten til å skape en mer engasjerende og relevant læringsopplevelse ved å integrere den virkelige verdenen i undervisningen.
Dagens skoleelever har ikke egne minner fra terrorangrepene 22. juli 2011. Ved å komme til Utøya vil elevene få økt forståelse av terrorangrepene, utvikle historisk empati og reflektere over deres egen rolle i demokratiet.
Utøya har siden 50-tallet vært et sted av og for ungdom, og et av Utøyas grunnfundamenter er at øya skal være et sted av og for ungdom, der ungdom blir oppfordret og utfordret til å delta. Vi ønsker at elevene skal oppleve at det de sier, gjør og tenker er viktig og gjennom elevsentrert og erfaringsbasert læring ønsker vi å underbygge det. Øvelsene vi gjør på Demokrativersktedet fremmer at elevene skal engasjere seg i oppgaver, opplever situasjoner og reflekterer over disse erfaringene for å utvikle kunnskap, ferdigheter og forståelse. På Utøya er alle øvelsene nærliggende elevenes hverdag, slik at de skal kunne kjenne seg igjen i situasjonene og der det er elevenes egne refleksjoner og tanker som står i sentrum.
En lærdom etter 22. juli er at vi som samfunn trenger flere steder å møtes – ikke færre. Derfor må nye generasjoner få øve seg i praktisk demokrati og dialog, og lære å leve sammen i all vår forskjellighet og uenighet. Dette lærer man ikke gjennom «ekkokamrene» på internett, men ved å møte andre mennesker og bli kjent med deres erfaringer – slik ungdommer har gjort på Utøya i over 70 år.
Dialog skaper rom for å lytte til ulike perspektiver, dele kunnskap og takle uenighet på en inkluderende måte. Dialogisk metode skiller seg fra tradisjonell klasseromsundervisning med fokus på enveis kunnskapsformidling. Her lærer vi ikke først og fremst bort, men inviterer deltakeren inn i en felles prosess som stimulerer til refleksjon og læring.
I tråd med demokratiske prinsipper og prosesser, er dialog en viktig kjerne som muliggjør utvikling av demokratisk kompetanse og samfunnsengasjement, samtidig som det er en motpol til ekstremisme.
Selv om Demokrativerksted på Utøya er en arena med stor takhøyde og lav terskel for å diskutere samfunnsutfordringer, og ofte uten noen fasitsvar, har vi noen grunnleggende verdier vi fremmer og formidler. På Utøya kjenner vi konsekvensene av ekstremisme i sin ytterste voldelige konsekvens. Vi vet at ord kan føre til ekstreme handlinger. Vi verdsetter derfor demokratiske verdier som ytringsfrihet, likeverd og mangfold, og tror at enhver medborger, unge så vel som voksne, har et iboende engasjement til samfunnets nytte. Gjennom kollektiv bevissthet om hvordan demokrati ser ut i praksis kan vi skape en demokratisk kultur som både forebygger ekstremisme, fremmer toleranse og som er forankret i menneskerettigheter for alle.
VÅR FAGLIGE TILNÆRMING
Demokrativerkstedet er praktisk innrettet og legger vekt på dialogisk metode og stedsbasert læring som sentrale prinsipper. Gjennom aktiv deltakelse, inkluderende samtaler, kritisk tenkning og erfaringsdeling, og med Utøya og historien som ramme, bygger vi demokratisk kompetanse hos våre deltakere.
Vårt utgangspunkt bygger på en forståelse av at demokratiet må ivaretas kontinuerlig av hver og en av oss, særlig i en tid hvor det trues på ulike fronter, lokalt og globalt. Til det trenger vi en robust demokratisk kultur som verdsetter og fremmer demokratiske verdier. Det kan først fremmes ved at enhver forstår og føler at demokrati ikke bare er et abstrakt fenomen som styresett, men en essensiell del av hverdagen.
I Demokrativerkstedet har vi en helhetlig tilnærming til demokrati, der vi trener på å skape en demokratisk kultur. Målet er at deltakere realiserer at de er viktige for sitt samfunn, hvor de opplever at det de mener, sier og gjør betyr noe både for dem selv og de rundt dem. Hjem fra Utøya tar deltakere med seg verktøy og inspirasjon til å gjøre verden til et litt bedre sted.
Vi kaller ikke de som kommer hit for “besøkende”, men heller “deltakere” på demokrativerksted. I demokrativerkstedet reparerer vi, vedlikeholder og bygger demokrati sammen.
STEDSBASERT
Utøya som sted legger grunnlaget for stedsbasert læring, der elevene får muligheten til å kontekstualisere kunnskapen om terrorangrepet 22. juli og viktigheten av å bygge demokratisk kultur. Stedsbasert læring gir muligheten til å skape en mer engasjerende og relevant læringsopplevelse ved å integrere den virkelige verdenen i undervisningen.
Dagens skoleelever har ikke egne minner fra terrorangrepene 22. juli 2011. Ved å komme til Utøya vil elevene få økt forståelse av terrorangrepene, utvikle historisk empati og reflektere over deres egen rolle i demokratiet.
ERFARINGSBASERT
Utøya har siden 50-tallet vært et sted av og for ungdom, og et av Utøyas grunnfundamenter er at øya skal være et sted av og for ungdom, der ungdom blir oppfordret og utfordret til å delta. Vi ønsker at elevene skal oppleve at det de sier, gjør og tenker er viktig og gjennom elevsentrert og erfaringsbasert læring ønsker vi å underbygge det. Øvelsene vi gjør på Demokrativersktedet fremmer at elevene skal engasjere seg i oppgaver, opplever situasjoner og reflekterer over disse erfaringene for å utvikle kunnskap, ferdigheter og forståelse. På Utøya er alle øvelsene nærliggende elevenes hverdag, slik at de skal kunne kjenne seg igjen i situasjonene og der det er elevenes egne refleksjoner og tanker som står i sentrum.
DIALOGBASERT
En lærdom etter 22. juli er at vi som samfunn trenger flere steder å møtes – ikke færre. Derfor må nye generasjoner få øve seg i praktisk demokrati og dialog, og lære å leve sammen i all vår forskjellighet og uenighet. Dette lærer man ikke gjennom «ekkokamrene» på internett, men ved å møte andre mennesker og bli kjent med deres erfaringer – slik ungdommer har gjort på Utøya i over 70 år.
Dialog skaper rom for å lytte til ulike perspektiver, dele kunnskap og takle uenighet på en inkluderende måte. Dialogisk metode skiller seg fra tradisjonell klasseromsundervisning med fokus på enveis kunnskapsformidling. Her lærer vi ikke først og fremst bort, men inviterer deltakeren inn i en felles prosess som stimulerer til refleksjon og læring.
I tråd med demokratiske prinsipper og prosesser, er dialog en viktig kjerne som muliggjør utvikling av demokratisk kompetanse og samfunnsengasjement, samtidig som det er en motpol til ekstremisme.
VERDIBASERT
Selv om Demokrativerksted på Utøya er en arena med stor takhøyde og lav terskel for å diskutere samfunnsutfordringer, og ofte uten noen fasitsvar, har vi noen grunnleggende verdier vi fremmer og formidler. På Utøya kjenner vi konsekvensene av ekstremisme i sin ytterste voldelige konsekvens. Vi vet at ord kan føre til ekstreme handlinger. Vi verdsetter derfor demokratiske verdier som ytringsfrihet, likeverd og mangfold, og tror at enhver medborger, unge så vel som voksne, har et iboende engasjement til samfunnets nytte. Gjennom kollektiv bevissthet om hvordan demokrati ser ut i praksis kan vi skape en demokratisk kultur som både forebygger ekstremisme, fremmer toleranse og som er forankret i menneskerettigheter for alle.
